Bornholmerur D

Bornholmerurene er et spennende kapittel i skandinavisk klokkemakerkunst, og det var faktisk danskene på Bornholm som laget disse spesielle gulvurene som senere spredte seg i popularitet, også til Norge.
Historisk bakgrunn
Bornholmeruret har sitt opphav på den danske øya Bornholm rundt slutten av 1700-tallet. Den første kjente bornholmske klokkemakeren som begynte å lage disse gulvurene, var Poul Ottesen Arboe, som fikk inspirasjon fra tyske langskapsgulvur på 1740-tallet. Bornholms plassering i Østersjøen gjorde at øya fikk kontakt med handelsfolk fra Tyskland, England og andre europeiske land, som brakte med seg ur og inspirasjon til teknikkene. Arboe og hans etterfølgere videreutviklet stilen og skapte det vi i dag kjenner som bornholmeruret – en høy, elegant gulvklokke med enkel, men smakfull dekor.
Klokkemakerne og håndverket
Etter Arboe kom flere dyktige klokkemakere på Bornholm, og øya ble snart kjent som et senter for klokkekunst i Danmark. Urmakerfamilier som Møller, Sørensen og Jørgensen satte sitt preg på urene, og hver familie bidro med sine egne unike detaljer. Klokkemakerne utviklet ulike dekorasjonsteknikker, som blant annet omfattet maling av landskapsmotiver og blomster på urskiven, ofte i harmoniske farger og med enkle, gyldne detaljer. Kabinettene, som var laget av furutre og noen ganger eik, var høye og slanke, og urene ble ofte malt i dype, flotte farger.
Mekaniske kjennetegn
Et bornholmerur er et mekanisk pendelur, og det er kjent for sin presisjon til tross for sin enkle mekanikk. Urene drives av et loddsystem der to vekter, som sakte senkes, holder pendelen i gang. Pendelens jevne svingninger kontrollerer urets hastighet, og dette gjør bornholmerurene til pålitelige tidtakere. Mange av dem har også timeslag som markerer hver time, noe som var nyttig i hjem der det var få andre klokker.
Kulturhistorisk betydning og eksport til Norge
Bornholmeruret ble raskt et statussymbol i Danmark og kom også til å prege norske hjem på 1800-tallet. I Norge ble bornholmerurene populære på grunn av sin solide konstruksjon og håndverksmessige kvalitet. Å eie et bornholmerur ble sett på som et tegn på velstand, og uret fikk ofte hedersplassen i stuen. Mange norske hjem har fortsatt gamle bornholmerur stående, og disse er nå ettertraktede antikviteter med høy affeksjonsverdi.
Restaurering og moderne betydning
I dag er bornholmerurene et vitnesbyrd om skandinavisk håndverkstradisjon og historie. På Bornholm finnes det fortsatt klokkekjennere og restauratører som tar vare på de gamle urene. Museer som Bornholms Museum har også dedikerte utstillinger til bornholmerurene, hvor man kan se både klokker og klokkemakerverktøy. Interessen for bornholmerurene fortsetter, både i Danmark og i Norge, der mange setter pris på dem som både funksjonelle klokker og som et stykke kunsthistorie.Bornholmeruret er derfor mer enn bare en klokke – det er et kulturelt symbol på godt håndverk, historie og tidløs skandinavisk design.