Urverket

Urverkets historie er lang og fascinerende, og den strekker seg fra eldgamle tiders enkle tidsmålere til dagens avanserte og presise klokker. La oss gå gjennom utviklingen fra de tidligste urverkene til dagens moderne teknologi.

Tidlige Tidsmålere

De første metodene for å måle tid var svært enkle, som solur, vannklokker (klepsydra), og sandur (timeglass). Soluret, som dateres tilbake til det gamle Egypt rundt 1500 f.Kr., brukte skygger fra en stokk eller obelisk for å vise tiden på dagen. Vannklokken, som også ble brukt i det gamle Egypt og senere i Kina, målte tiden ved å la vann dryppe fra en beholder i en annen. Disse metodene var avhengige av naturens elementer og hadde begrenset nøyaktighet og anvendelighet.

Mekaniske Urverk

Mekaniske urverk begynte å dukke opp i Europa i middelalderen, rundt det 13. århundre. Disse tidlige mekaniske klokkene var store og ble ofte installert i kirketårn. De brukte vekter og tannhjul for å drive urverket og var i stand til å slå klokkeslettet på store klokker. De tidlige urverkene var imidlertid ikke spesielt presise, men de var et stort steg fremover i utviklingen av tidtakingsteknologi.

Fase 1: Pendelklokken

I 1656 revolusjonerte den nederlandske forskeren Christiaan Huygens urverksverdenen ved å introdusere pendelklokken. Denne oppfinnelsen økte nøyaktigheten dramatisk, med en feilmargin på bare ett minutt per dag, noe som var en stor forbedring sammenlignet med tidligere mekaniske klokker. Pendelklokken ble snart standarden for presis tidtaking og var det i flere hundre år.

Fase 2: Lommeur og Armbåndsur

På 1500-tallet begynte lommeur å bli populært blant de rike. Disse var personlige tidtakere som folk kunne bære med seg. På 1800-tallet ble armbåndsur introdusert, men de var først og fremst brukt av kvinner som smykker. Det var først under første verdenskrig at armbåndsur ble populært blant menn, da det var mer praktisk enn lommeur i feltet. Etter krigen ble armbåndsur normen for begge kjønn.

Fase 3: Kvartsrevolusjonen

På 1960-tallet ble kvartsur introdusert. Disse klokkene brukte en kvarts-krystall som oscillerer med en meget presis frekvens når den utsettes for en elektrisk strøm. Kvartsur var betydelig mer nøyaktige enn mekaniske klokker og mye billigere å produsere. Dette førte til en massiv transformasjon av urindustrien, spesielt på 1970-tallet, kjent som "Kvartsrevolusjonen". Mange tradisjonelle klokkemakere måtte omstille seg for å overleve i den nye markedsrealiteten.

Fase 4: Digitale Klokker og Smartklokker

Digitale klokker, som ble populære på 1970-tallet, brukte LED- eller LCD-skjermer for å vise tiden numerisk, i stedet for via tradisjonelle visere. På 1980-tallet ble disse klokkene allment tilgjengelige og var populære på grunn av sin presisjon og lave kostnader.I de senere år har smartklokker dominert markedet. Smartklokker som Apple Watch, Samsung Galaxy Watch, og mange andre, kombinerer tidtaking med en rekke andre funksjoner som helsemonitorering, kommunikasjon, og apper. De er mer som bærbare datamaskiner enn tradisjonelle urverk, og representerer den nyeste utviklingen innen urverksindustrien.

Moderne Tid

I dag eksisterer både tradisjonelle mekaniske klokker og moderne digitale og smarte klokker side om side. Det er fortsatt stor interesse for klassiske mekaniske klokker, ofte som statussymboler eller som en form for kunsthåndverk. Samtidig fortsetter teknologiske fremskritt å drive utviklingen av nye, mer avanserte urverk. Fra de tidligste mekaniske urene til dagens avanserte smartklokker har urverket gjennomgått en utrolig utvikling, drevet av menneskets ønske om å måle, kontrollere og forstå tid på en stadig mer presis måte.

Hvordan fungerer et pendelur?

Et urverk med pendel, ofte kalt et pendelur, er en type mekanisk klokke som bruker en pendel som regulerende element for å holde tiden nøyaktig. Pendeluret ble oppfunnet av den nederlandske vitenskapsmannen Christiaan Huygens i 1656 og var en betydelig forbedring i tidtakingens nøyaktighet sammenlignet med tidligere mekaniske urverk.

Pendelurverk

1. Pendelens bevegelse: Pendelen svinger frem og tilbake i en jevn rytme. Den tiden det tar for pendelen å fullføre en svinging (fra én side til den andre og tilbake igjen) kalles pendelens periode.
2. Ganghaken og ganghjulet: Når pendelen svinger, påvirker den en ganghake som beveger seg frem og tilbake. Denne ganghaken interagerer med ganghjulet, som igjen kontrollerer frigjøringen av urverkets tannhjul. Denne mekanismen sørger for at urverket beveger seg i små, presise trinn som er synkronisert med pendelens bevegelser.
3. Energikilde: Urverket drives vanligvis av en oppspent fjær eller et lodd som gradvis slipper ut energi når det senkes. Denne energien overføres gjennom tannhjul og til slutt til ganghjulet.
4. Tidtakingsvisning: Energien som slippes gjennom ganghjulet, driver urverkets tannhjul, som er koblet til viserne på tallskiven. Dette viser tiden på en skive med timer, minutter og eventuelt sekunder.

Pendelur var standarden for presis tidtaking fra 1600-tallet og frem til de ble erstattet av mer moderne, kvartsdrevne urverk og digitale klokker i det 20. århundre. Pendelurene er ofte sett på som vakre antikviteter og kunstverk, med sine ofte forseggjorte skap og detaljerte håndverk.

Noen av de forskjellige pendelgangene:
1. Schwarzwaldergange   2. Grahamgange   3. Taffelursgange  4. Brocotgange   
5.  Spindelgange (brukes både vertikalt og horisontalt)   6. Bornholmergange

Balansehjulet og balansefjæren

I urverk refererer "balansegang" til en viktig del av mekanikken som regulerer tidsmålingen. Dette er vanlig i mekaniske klokker og er en nøkkelfunksjon som bidrar til urverkets presisjon. Her er en kort forklaring på hva dette innebærer:

1. Balansehjulet: Dette er et lite, svingende hjul som fungerer som urverkets pendel, på samme måte som en pendel i en pendelklokke. Det svinger frem og tilbake med en konstant frekvens, som regulerer hastigheten på urverket.
2. Balansefjæren (spiralfjæren): Denne er festet til balansehjulet og gir hjulet sin svingende bevegelse. Når balansehjulet dreier i én retning, trekker fjæren det tilbake, og når det beveger seg i motsatt retning, fortsetter den å svinge frem og tilbake.
3. Ganghaken: Denne mekanismen kobler balansehjulet med urverkets tannhjul. Den slipper tannhjulene frem i små trinn, kontrollert av svingningene i balansehjulet, og dette skaper den karakteristiske tikkende lyden.
4. Presisjon: Balansefjærens spenning og balansehjulets vekt og størrelse er nøyaktig kalibrert for å gi en konsistent frekvens av svingninger. Eventuelle endringer i disse komponentene kan påvirke nøyaktigheten til klokken.

Viktigheten av Balansegang

• Nøyaktighet: Balansekomponentene er sentrale for klokkens nøyaktighet, da de styrer hvor raskt urverket beveger seg.
• Finjustering: Klokkemakere kan justere spenningen i balansefjæren for å finjustere klokkens gang.
• Kvalitet: Urverkets kvalitet kan ofte vurderes ut fra presisjonen i balansegangen, noe som gjør dette til et viktig aspekt i høyverdige mekaniske klokker.

Balansegangen er med andre ord hjertet av et mekanisk urverk, og en av de mest kritiske komponentene for at klokken skal holde nøyaktig tid. På bildet under sees en balanseplattform, som erstatter pendelen, til et skipsur. Her sees balansefjær og balansehjul. Med den lange armen justerer man hastigheten på urverket, ved å stramme eller slakke balansefjæren.

Kvartsurverk

1. Kvartskrystall-oscillator: I kjernen av kvartsurverket finnes en liten kvartskrystall. Når den utsettes for en elektrisk ladning, vibrerer krystallen med en jevn frekvens, vanligvis 32 768 ganger per sekund.
2. Elektronisk krets: Urverket har en elektronisk krets som teller vibrasjonene fra kvartskrystallen og bruker dem til å generere regelmessige elektriske pulser.
3. Steppemotor: Disse pulsene sendes til en steppemotor som omdanner elektrisk energi til mekanisk energi. Motoren driver girene som beveger klokkens visere.
4. Nøyaktighet: Kvartsurverk er svært nøyaktige fordi vibrasjonsfrekvensen til kvartskrystallen er svært stabil. De avviker vanligvis bare noen få sekunder per måned, noe som gjør dem langt mer presise enn tradisjonelle mekaniske urverk.

Fordeler med kvartsurverk:

• Høy nøyaktighet: Mer presise enn mekaniske klokker.
• Lavt vedlikehold: Færre bevegelige deler betyr mindre slitasje.
• Kostnadseffektivt: Vanligvis billigere å produsere enn mekaniske urverk.
• Holdbarhet: Ofte mer motstandsdyktig mot støt og temperaturvariasjoner.

Kvartsurverk revolusjonerte klokkeindustrien da de ble introdusert og førte til det som kalles "Kvartskrisen" på 1970- og 1980-tallet, som påvirket tradisjonelle mekaniske urmakere, betydelig.

Bestill service til din klokke her